“Gi barna verden!”
“Gi barna verden!” sa Maria Montessori.
Året 2002-03 jobbet jeg fulltid i en barnehage i Rælingen. Da begynte jeg å lese småbarnspedagogikk for å lære og forstå mer om hvordan barn lærer, og om atferdsmønstre og emosjonell regulering. Jo mer jeg leste, desto mer ble jeg bevisst på at det er så mye jeg ikke vet. Etter hvert ble jeg oppmerksom på Montessori-pedagogikken, utviklet av Maria Montessori. Dette er noe av grunnlaget som jeg har brukt som inspirasjon til å utvikle “Barn snakker”, og Young Intro-konseptet om inkludering, deltakelse og kreativ læring. Barn lærer forskjellig og blir motivert til læring på ulikt vis. “Barn snakker” er til for å motivere barn for å lære, å delta, å søke kunnskap og å inkludere andre.
Maria Montessori (1870 - 1952) var den første kvinnelige legen i Italia. Hun ønsket først å bli ingeniør, men ombestemte seg da hun skulle søke studieplass. Hun ville heller utdanne seg til lege, noe hun ble frarådet, fordi hun var kvinne. Hun kom inn på, og fullførte, medisinstudiet ved universitetet i Roma. I 1897 begynte hun å jobbe ved en barnepsykiatrisk klinikk, hvor hun observerte at barna var understimulerte. Hun poengterte at de trengte stimuli - ikke medisinering. Hun spesialiserte seg i pedagogikk for barn med spesielle behov, og ble professor i antropologi.
Maria Montessori (1870 - 1952).
Italias første kvinnelige lege og pedagog.
I 1907 åpnet hun Casa dei Bambini (Barnas hus) for barn mellom 3 og 6 år i et av Romas fattigkvarterer. Hun utviklet læremateriell som stimulerte barnas ferdighetsnivå og sanseapparat. Hun forstod viktigheten av å stimulere både finmotorikk (som når man perler, tegner eller knytter skolisser) og grovmotorikk (når barn hopper, springer eller klatrer i trær). Og hun trodde på verdien i å la barn få frihet, innenfor visse rammer, med respekt for materiell og hverandre. Og å lære å ta ansvar ved å rydde ting på plass og å holde orden. Montessori-pedagogikken har stort fokus på å utvikle taktile løsninger som fremmer lek og læring - f.eks leker man kan åpne og lukke, og forskjellige måter å bruke sansene (berøre, se, lytte, lukte, balanse).
På bakgrunn av egen erfaring fra barnehage har jeg i lekeboka foreslått en aktivitet som fremmer barnas sanseapparat og nysjerrighet gjennom friluftsliv og uteaktivitet. Den har jeg kalt “Mitt hjem”:
La barna få lage sitt eget hjem. Dere kan innlede aktiviteten med å bruke “Hjemme”-kortet fra “Barn snakker”. Mens dere sitter i ring, la hvert barn få holde kortet, mens de forteller om sitt hjem - hvor de bor, og hvem de bor sammen med. Har de sitt eget soverom, eller deler de med søsken?
Gå tur i skogen sammen med barna. La de finne gjenstander til å ta med tilbake til barnehagen, eller hjem, til å bruke til kreativt arbeid, f.eks kongler, kvister, lyng, bær, løv, småstein e.l. Det å være på tur i skogen og å finne gjenstander byr på taktile læringsopplevelser - de bruker sanseapparatet, tar på ting og undersøker nærmere. Å grave i jorda og å kjenne på det de finner på bakken stimulerer lek og oppdagelseslysten. De stimulerer grovmotorikken når de kryper under en grein, eller hopper opp på en stein. Barn ser og lytter, og spør voksne, når de lurer på noe.
Finn frem ark, lim, saks og male-utstyr, og la barna få lage sitt hjem. Inviter til samtaler om hvordan de ønsker å ha det i sitt hjem, og hva de bruker av gjenstander som de fant på turen.
Når barna er ferdige, sett fram alle kreasjonene (i lett tilgjengelig høyde for barna), så de kan få se og utforske hverandres “hjem”.
“Hjemme”.
Kilder:
Maria Montessori – Store norske leksikon
Montessori: En innføring (20024), Martine Hestnes Vatland og Marie Lexow
Smårollingen: Montessorifilosofiens beste tips for å oppdra et nysjerrig og ansvarlig menneske (2019), Simone Davies
